Den mest utbredte svindelformen i næringslivet, sier Eirik Kollerøy, næringspolitisk rådgiver i Bedriftsforbundet.

Ifølge TV2 Hjelper deg utsettes over 100.000 bedrifter for svindelforsøk hvert år fra nettkataloger. Bransjen omsetter for over 500 millioner kroner årlig.

- Problemet er at politiet prioriterer bort sakene, så de useriøse aktørene kan bare holde på som de vil, forteller Kollerøy. Han sier at katalogene baserer sin virksomhet på rådata de kjøper opp i Brønnøysundregistrene og Telefonkatalogen.

- Nyetablerte bedrifter får drøssevis av telefoner fra katalogaktører. De sier at de bare skal demonstrere løsningen og får deg til å gå inn på siden deres. Da har de logget IP-adressen din og avtalen er «akseptert».

Uten samtykke

På nettsiden grundertanker.no finnes det hundrevis av leserinnlegg som forteller om dårlige opplevelser med nettkataloger. Det som går igjen er at man blir oppringt av en selger, for så å motta en faktura fra inkassoselskap uten at man har samtykket. Beløpene går fra drøye hundrelappen til flere tusen kroner. Geir Engen i bransjeorganisasjonen Trygg Katalog sier at de har skjerpet inn sine regler for automatisk fornyelse av kontrakt.

- Likevel er det i siste instans hver enkelt medlemsbedrifts ansvar å følge opp regelverket, sier han.

Engen opplyser at ingen medlemmer hittil er blitt kastet ut av Trygg Katalog.

Kritisk

Lars Jeger Fuglestad i Nettmester’n, et mediebyrå for håndverkere, er kritisk til Trygg Katalog. Han mener at utviklingen der har gått i feil retning de siste årene. Ifølge Fuglestad er problemet at flere useriøse aktører er blitt medlem og endret regelverket gradvis. Han mener at punktet om automatisk fornyelse ikke er klart nok, og advarer sterkt mot fornybare kontrakter og variasjoner av dette.

- Dessuten har Google nesten 90 prosent av søkemotormarkedet, hvor mye vits er da å bruke nettkatalogene, undrer han.

- Tenk gjennom hvilke steder du selv ville søkt, påpeker Eirik Kollerøy i Bedriftsforbundet

Han viser til at de fleste velger steder som Google, Gule sider og 18812.

- Kvaliteten på mange av nettkatalogene er varierende. Markedet tok helt av etter at Telenor solgte rettighetene til katalogvirksomhet, advarer Kollerøy.

Ingen regulering

Informasjonsdirektør Elisabeth Sørbøe Aarsæther i Post- og teletilsynet forteller at det ikke er noen etableringsregulering på nettet. Det er dermed vanlig avtalerett mellom selger og kjøper som gjelder. –Også hos oss får vi oppføringer som vi ikke vil ha, forteller hun.

- Et inntrykk jeg har er at dette ofte skjer i sommerferien, sjefen er på ferie og en regning på en eller annen oppføring i en nettkatalog dumper ned i postkassen. Mitt råd er å være obs, advarer Aarsæther.

Bestred krav

Anne Dybo i Økokrim sier at når det gjelder utenlandske nettkataloger så kan folk bare se bort fra inkassokravene, mens det er verre med de norskregistrerte nettkatalogene.

- Har man sagt ja på telefon må man betale, da enkeltmannsforetak ikke har angrerett. Om man derimot ikke har sagt ja, må man bestride inkassokravet, sier Dybo.

De viktigste rådene

Ikke aksepter et tilbud, hverken muntlig eller skriftlig, uten at du er sikker på hva det omfatter. Hvis både produktet og bedriften er ukjent, bør du være ekstra på vakt. Vær særlig oppmerksom på bedrifter som spiller på navnelikhet med etablerte produkter eller bedrifter. Kontroller at en eventuell henvisning til eksisterende kunderelasjon er reell. Be eventuelt om å få oversendt kopi av avtale som påstås å være inngått tidligere.

Er du i tvil om hva tilbudet består i eller hvem leverandøren er, be om skriftlig dokumentasjon før du tar en avgjørelse. Sørg for å ha oversikt over avtalevilkårene, særlig bestemmelser om pris, betaling, bindingstid og opphør. Les gjennom all tekst, også den som er skrevet med liten skrift.

Sjekk at ordrebekreftelser og fakturaer virkelig stemmer overens med det du mener å ha bestilt eller avtalt.

Hvis du blir forsøkt presset til å takke ja til et «spesielt godt tilbud», er det grunn til å være ekstra skeptisk. Ikke la deg presse av at tilbyderen sier det haster med å ta en avgjørelse. Merk at det ikke gjelder noen generell angrerett for nærings- drivende slik som for forbrukere.

Ta deg alltid tid til å sende en enkel, skriftlig reklamasjon til avsender hvis du mottar uriktige ordrebekreftelser, fakturaer, inkassovarsler eller lignende – og gjør det raskt.

Ikke betal en urettmessig faktura bare for å bli kvitt et problem. Ved å betale denne type fakturaer er du med på å opprettholde inntektsgrunnlaget til useriøse aktører og dermed indirekte bidra til at enda flere næringsdrivende blir utsatt for problemene.

Ikke la deg skremme av ordet «inkasso». Hvis du kan dokumentere at du har bestridt kravet (se pkt. 5) og at dine innsigelser er berettigede, kan ikke et inkassofirma inndrive kravet. Et bestridt krav der innsigelsen ikke er åpenbar grunnløs kan ikke inndrives ved inkasso, men må gå veien om de ordinære domstoler for å få dom for kravet som deretter eventuelt kan inndrives.

Kilde: Varslingslisten